Hei!
Da ha jeg kommet hjem, og må skrive en siste oppdatering for å "avslutte" dette året.
Den siste tiden i Italia var veldig bra. jeg ville ikke hjem, men kunne ikke tenkt meg å vær der lengre heller. dagene gikk med til å være med venner og familie, og bare nyte livet. jeg dro fra familien på torsdagen, det var ikke så vanskelig som jeg trodde, jeg klarte på en måte ikke å sjønne at jeg ikke skulle være med dem dagen etter. for meg var det vanskeligst 2 dager før jeg skulle dra hjem, det var da jeg begynte å skrike å klemme alle rundt meg. jeg tok toget til roma for å være der ei natt. da gikk det heller ikke opp for meg, jeg var lei meg, glad og visste ikke hva jeg skulle tenke, og det var først på bussen til flyplassen at tårene kom, det var da jeg leste et brev Caterina hadde skrevet til meg.
Da jeg kom hjem var jeg veldig forvirret, det virket så rart å komme hjem etter 10 mnd.
jeg tenker fortsatt mye på livet mitt i Italia, jeg har ofte lyst til å snakke italiensk, det er vanskelig å bare legge et år og en opplevelse som dette bak seg. jeg har lært og vokst så mye! jeg er utrolig stolt over at jeg har klart dette året, og utrolig glad for at jeg fikk muligheten. selv om ikke hver dag har vært fullt av latter, å det har vært mange tunge dager, har det vært det viktigste året for å lære om meg selv å andre viktige ting.
men jeg er veldigveldig glad for å være tilbake til min flotte familie og mine flotte venner!
mandag 12. juli 2010
fredag 25. juni 2010
På Mandagen hadde Ambra bursdag, så på kvelden dro vi på restaurant for å feire den 55 år gamle jubilanten. Claudia og Michele kom også, så vi var samlet hele storfamilien. Noen andre studenter dro til Toscana, mens jeg dro etter morgenen etterpå. Jeg møtte dem i Firenze. Der så vi 1 kirke, den kjente bru/bydelen og piazza della signoria, der det er forskjellige skulpturer, for eksempel en kopi av "david".
Etterpå dro vi til Pisa, for å se det skjeve tårnet i pisa. og vi fikk tatt diverse bilder. etterpå dro vi til en fin liten toscansk landsby, hvor tanta til ei frivillig hadde en agriturisme. Dagen etterpå dro vi på stranda, egentlig skulle vi til Sienna, men togbillettene kostet for mye. så det ble solings å badings i stede. i og med at jeg tror på det at solkrem ikke trengs, for at hvis du blir rød først, blir du brunere etterpå endte det opp med at jeg ble knallrød på baksiden av lårene, rumpa å ryggen. å selvfølgelig hadde jeg en liten bikinidel, så hele rompa er nå fin og rød. Men da jeg kom hjem til vertsmor fant hun en krem som hjalp mot rødfargen, så i dag er ryggen nesten brun..! i dag har jeg ikke gjort stort. jeg sov til kl 1...
i går kom min ex-vertssøster hjem, så jeg skal møte henne i dag eller i morgen.
jeg har også fått en kjøkkengjenstand til å fly, for her i Italia, bruker de en bolle som du snurrer rundt til å tørke bort vannet fra salaten. og hvis du snurrer den fort, for så å slippe taket kan den faktisk klare å fly av seg selv. det skjedde med meg, og toppen av salatsnurreren fløy over stekepanna hvos vi stekte kjøtt!:)
om 2 uker er jeg på gardermoen og om 2 uker å 1 dag er jeg i trondheim!
jeg har også telt hvor mange kirker jeg har sett innvendig dette året, og det er minst 20. det er de jeg husker..!
fredag 11. juni 2010
heihå:)
den 2 juni, var det nasjonalfest her, så det var ikke skole. jeg dro for å grille med Chiara (vertssøster) og noen av vennene hennes. I starten var det sol og fint vær, men plutselig slo regnet seg på. det pøset ned, og ettehvert begynte det å tordne å lyne. og lynet slo ned 50 meter unna der vi var, heldgivis var vi så smarte at vi valgte å dra til bilen. der måtte vi være en stund, for det regnet så mye at vi klarte ikke å se veien. jeg stortrivdes, jeg elsker ekstremregn så jeg satt i baksetet og smilte.
Dagen etter dro jeg til roma på den siste AFS-campen før vi drar hjem. og det er noe spessielt med oss afsstudenter. vi er alle sammen gode venner, og det føles som vi har kjent hverandre hele livet. det er rart hvor knyttet vi blir til hverandre når vi er i den samme situasjonen. pga dette er jeg glad jeg valgte afs. det er mange organisasjoner hvor studentene blir overlatt til seg selv. de som hjelper deg mest gjennom et år som dette er de andre studentene. de vet akkuratt hva du snakker om.
På fredagskvelden hadde vi en samling der vi lå på ryggen i en ring, det var tent telys rundt oss, og rolig musikk i bakgrunnen. En frivilig begynnte å fortelle om hvordan det kunne være å dra hjem, hvordan det kunne være å si hadet til venner, familie og Italia. og hvordan det kunne bli å møte venner å familie i norge. mange av oss begynte å gråte. etterpå skulle vi gå inn i ringen å fortelle noe om dette året, for eksempel hva det har betydd for oss, eller noe vi har opplevd. Og da begynte jeg å skrike jeg også. det fikk meg til å inse hvor mye det har betydd for meg dette afsåret 09-10. alle vennene jeg har fått, familien jeg har blitt glad i, hvor sterk jeg har blitt, hvor voksen jeg har blitt, og hvor mye jeg har lært og opplevd. Jeg er så stolt av meg selv. før jeg dro, trodde jeg at det var familien, og vennene jeg hadde rundt meg som gjorde meg sterk. jeg har nå fått sett at jeg kan klare alt selv. det er alltid godt å ha noen å dele ting med, men jeg kan klare meg selv også. jeg har lært et nytt språk, og jeg har klart ting på egenhånd som jeg ikke hadde klart i norge, uten denne opplevelsen. for eksempel i april, tok jeg toget alene til Roma, for så å bytte tog, neste toget gikk til flyplassen i roma, som er en mye større flyplass enn værnes, jeg fikk sjekket inn, og kommet meg til sardegna, der jeg ikke viste hvem som ventet meg, eller hvor de ventet meg. alt dette gjorde jeg uten å tenke på at det kunne være vanskelig i det hele tatt, det virket nesten normalt for meg.
De siste dagene har vært veldig rare. jeg gleder meg til å komme hjem, men jeg har jo tross alt vært her i nesten et år, så det blir hardt å dra fra alt dette også. jeg tror det blir vanskeligere å dra hjem, enn det var å komme hit. dere der hjemme visste jeg at jeg fikk møte igjen etter 10 mnd. men her har jeg blitt kjent med mennesker fra hele verden, jeg har fått gode venner fra Venezuela, Colombia, Usa, Paraguay, Brasil, tyskland, Finnland osv. Alle snakker vi om at vi skal møtes etter dette året også, at vi skal holde kontakten, men jeg vet det blir vanskelig. vi kommer jo hjem til de gode å gamle vennene, og den gode gamle familien. med alle dere elskverdige der hjemme, har jeg det bra, jeg vet ikke om jeg trenger å reise til alle verdens hjørner for å møte venner, jeg har jo dere der hjemme. å jeg er veldig glade i dere.
vet ikke hva mere jeg skal skrive til dere, jeg har så sykt mange føølelser i kroppen nå, og jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det til dere. jeg tror ikke jeg har trodd på dette før jeg kom hit.
peace out:)
den 2 juni, var det nasjonalfest her, så det var ikke skole. jeg dro for å grille med Chiara (vertssøster) og noen av vennene hennes. I starten var det sol og fint vær, men plutselig slo regnet seg på. det pøset ned, og ettehvert begynte det å tordne å lyne. og lynet slo ned 50 meter unna der vi var, heldgivis var vi så smarte at vi valgte å dra til bilen. der måtte vi være en stund, for det regnet så mye at vi klarte ikke å se veien. jeg stortrivdes, jeg elsker ekstremregn så jeg satt i baksetet og smilte.
Dagen etter dro jeg til roma på den siste AFS-campen før vi drar hjem. og det er noe spessielt med oss afsstudenter. vi er alle sammen gode venner, og det føles som vi har kjent hverandre hele livet. det er rart hvor knyttet vi blir til hverandre når vi er i den samme situasjonen. pga dette er jeg glad jeg valgte afs. det er mange organisasjoner hvor studentene blir overlatt til seg selv. de som hjelper deg mest gjennom et år som dette er de andre studentene. de vet akkuratt hva du snakker om.
På fredagskvelden hadde vi en samling der vi lå på ryggen i en ring, det var tent telys rundt oss, og rolig musikk i bakgrunnen. En frivilig begynnte å fortelle om hvordan det kunne være å dra hjem, hvordan det kunne være å si hadet til venner, familie og Italia. og hvordan det kunne bli å møte venner å familie i norge. mange av oss begynte å gråte. etterpå skulle vi gå inn i ringen å fortelle noe om dette året, for eksempel hva det har betydd for oss, eller noe vi har opplevd. Og da begynte jeg å skrike jeg også. det fikk meg til å inse hvor mye det har betydd for meg dette afsåret 09-10. alle vennene jeg har fått, familien jeg har blitt glad i, hvor sterk jeg har blitt, hvor voksen jeg har blitt, og hvor mye jeg har lært og opplevd. Jeg er så stolt av meg selv. før jeg dro, trodde jeg at det var familien, og vennene jeg hadde rundt meg som gjorde meg sterk. jeg har nå fått sett at jeg kan klare alt selv. det er alltid godt å ha noen å dele ting med, men jeg kan klare meg selv også. jeg har lært et nytt språk, og jeg har klart ting på egenhånd som jeg ikke hadde klart i norge, uten denne opplevelsen. for eksempel i april, tok jeg toget alene til Roma, for så å bytte tog, neste toget gikk til flyplassen i roma, som er en mye større flyplass enn værnes, jeg fikk sjekket inn, og kommet meg til sardegna, der jeg ikke viste hvem som ventet meg, eller hvor de ventet meg. alt dette gjorde jeg uten å tenke på at det kunne være vanskelig i det hele tatt, det virket nesten normalt for meg.
De siste dagene har vært veldig rare. jeg gleder meg til å komme hjem, men jeg har jo tross alt vært her i nesten et år, så det blir hardt å dra fra alt dette også. jeg tror det blir vanskeligere å dra hjem, enn det var å komme hit. dere der hjemme visste jeg at jeg fikk møte igjen etter 10 mnd. men her har jeg blitt kjent med mennesker fra hele verden, jeg har fått gode venner fra Venezuela, Colombia, Usa, Paraguay, Brasil, tyskland, Finnland osv. Alle snakker vi om at vi skal møtes etter dette året også, at vi skal holde kontakten, men jeg vet det blir vanskelig. vi kommer jo hjem til de gode å gamle vennene, og den gode gamle familien. med alle dere elskverdige der hjemme, har jeg det bra, jeg vet ikke om jeg trenger å reise til alle verdens hjørner for å møte venner, jeg har jo dere der hjemme. å jeg er veldig glade i dere.
vet ikke hva mere jeg skal skrive til dere, jeg har så sykt mange føølelser i kroppen nå, og jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare det til dere. jeg tror ikke jeg har trodd på dette før jeg kom hit.
peace out:)
mandag 17. mai 2010
GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE NORDMENN!
Hvis noen av dere der hjemme trodde jeg var superpatriotisk før, så kan jeg si at når man er i et annet land enn hjemlandet på nasjonaldagen blir man utrolig stolt! Hvertfall av et land som norge! når vi har kjempa oss gjennom alt for å bli et eget land, å så klart vi d t slutt! men kampen va hard!
så dagen har da altså godt me t å vær übernorsk! så starta me å fær på skolen med ei skjorte me 17. mai-motiv å flagg, på vei hjem fra skolen kjøpt æ blomster t mæ sjøl, mens æ hørt på ja, vi elsker på ipoden, så skifta æ t bunad å så på 17 maibilda på vg, adressa å dagbladet, å no har æ steika lapper som spises me brunost!
æ ælske landet mitt, viva la norvegia!:)
Hvis noen av dere der hjemme trodde jeg var superpatriotisk før, så kan jeg si at når man er i et annet land enn hjemlandet på nasjonaldagen blir man utrolig stolt! Hvertfall av et land som norge! når vi har kjempa oss gjennom alt for å bli et eget land, å så klart vi d t slutt! men kampen va hard!
så dagen har da altså godt me t å vær übernorsk! så starta me å fær på skolen med ei skjorte me 17. mai-motiv å flagg, på vei hjem fra skolen kjøpt æ blomster t mæ sjøl, mens æ hørt på ja, vi elsker på ipoden, så skifta æ t bunad å så på 17 maibilda på vg, adressa å dagbladet, å no har æ steika lapper som spises me brunost!
æ ælske landet mitt, viva la norvegia!:)
torsdag 6. mai 2010
Har stjelt denne listen fra ei som er Afser i Norge, og den var ganske stilig, så værsågod:)
You know you've been an exchange student when...
before waiting to see if anyone understood what you meant, you start acting it out.
you think 100 pounds to pack up your entire life is plenty of space.
you don't have preferences anymore, especially when it comes to food. Nothing tastes familiar, thats for sure.
you spend a lot of time smiling, nodding, and pretending you understand what's going on.
you classify "doing your homework" as translating half of it. And that alone took three hours.
when your grandma asks you what you've been learning, you tell her something general, instead of "how to open beer bottles with a 50 cent coin."
you sometimes use the excuse "Sorry, I don't understand" to avoid answering a question....even if you do.
they offer cocktails at the back-to-school party.
you want to hug the people who attempt to speak your native language to you.
you've called every person who says "hi" to you your friend... because you don't really have any yet.
you'll read anything in your native language just to have something to read...even packaging labels.
you've got on the bus and had the driver say "you don't want to be on this bus" because you got on the same bus the night before and it was wrong then, too.
you sometimes walk around the school during breaks to act like you're doing something, because you don't see anyone you recognize and don't want to stand there awkwardly.
you know the answer to a question in a class but don't raise your hand because you don't want people to expect to much from you.
you're better than your teacher in your foreign language class.
you are a master of pantomime and circumlocution and still can't have a conversation.
] you've ever mispronounced something in your native language (for example, names of products, TV shows, companies) because you know the others will understand it better if you say it with an accent.
you've tried so many different foods due entirely to the fact that you cannot understand the person asking you what you want so you just nod your head, say "yes", and hope to god it tastes half-decent.
you've tried to order something in your host country's language only to be answered in english because you did it so badly.
you've gotten annoyed with said people that automatically answer you in English when you try to speak to them in their language.
after you come back everybody tells you that you have a weird accent.
your dreams are bilingual.
sometimes it takes you about 5 minutes to remember a word in your native language that you were going to use.
you automatically use words in a foreign language that you cant even translate but they just seem to fit the context.
you watch television shows and movies that you know in your native language, just to understand it for once.
you begin to enjoy foods that you had previously despised at home.
you've gotten out of a punishment or being yelled at because you didn't understand the language, or at least pretended you didn't.
it becomes a habit to introduce yourself by saying: "I am from (country) and my name is (name)."
you've gotten upset because someone assumed you wanted to do something...and then were told you were asked if you wanted too, and you said yes!
you've said something like 'oh yes' or 'not thanks' only to have everyone laugh because your answer made no sense compared to the question.
you actually got a high five when you understood what someone said to you.
you're never sure if someone's being your friend, flirting, seducing you, or sexually harassing you.
you get a little scared before starting a sentence with big words in it in another language.
you are always counting the time difference between where you are and home.
you always forget the time difference when you call a friend or family member back home.....sorry for waking you up at 4 AM mom.
you do something wrong and people look at you weird, your excuse is "That's how we do it in my country" even if it isn't.
you have gone in to greet someone with a shake of hands and find yourself being pulled into an awkward hug/double kiss on the cheek or the other way around.
you carry a dictionary and a camera in your bag.
you get so used to broken English you finish people's sentences even though no one else can understand them.
you get into arguments with the foreign language teacher (English) over how to pronounce something.
you try to speak in the native language and everyone immediately knows "You're not from around here".
you can get into the strictest clubs with your ID from you host country, because most people get confused and just let you get in.
you know every cuss word in your host language, but still cant conjugate into past or future tense.
peoples stares don't bother you anymore.
you're ready to drink anytime of the day.
you've spent more than one night getting drunk with your host parents.
everyone thinks your playing the tough guy when you say you haven't called your mom yet and don't miss her too much.
a conversation is going fine, before it suddenly get stuck on some word or phrase which makes you completely forget what you were talking about.
you buy clothes in your country so you don't look so much like a foreigner.
You know you've been an exchange student when...
before waiting to see if anyone understood what you meant, you start acting it out.
you think 100 pounds to pack up your entire life is plenty of space.
you don't have preferences anymore, especially when it comes to food. Nothing tastes familiar, thats for sure.
you spend a lot of time smiling, nodding, and pretending you understand what's going on.
you classify "doing your homework" as translating half of it. And that alone took three hours.
when your grandma asks you what you've been learning, you tell her something general, instead of "how to open beer bottles with a 50 cent coin."
you sometimes use the excuse "Sorry, I don't understand" to avoid answering a question....even if you do.
they offer cocktails at the back-to-school party.
you want to hug the people who attempt to speak your native language to you.
you've called every person who says "hi" to you your friend... because you don't really have any yet.
you'll read anything in your native language just to have something to read...even packaging labels.
you've got on the bus and had the driver say "you don't want to be on this bus" because you got on the same bus the night before and it was wrong then, too.
you sometimes walk around the school during breaks to act like you're doing something, because you don't see anyone you recognize and don't want to stand there awkwardly.
you know the answer to a question in a class but don't raise your hand because you don't want people to expect to much from you.
you're better than your teacher in your foreign language class.
you are a master of pantomime and circumlocution and still can't have a conversation.
] you've ever mispronounced something in your native language (for example, names of products, TV shows, companies) because you know the others will understand it better if you say it with an accent.
you've tried so many different foods due entirely to the fact that you cannot understand the person asking you what you want so you just nod your head, say "yes", and hope to god it tastes half-decent.
you've tried to order something in your host country's language only to be answered in english because you did it so badly.
you've gotten annoyed with said people that automatically answer you in English when you try to speak to them in their language.
after you come back everybody tells you that you have a weird accent.
your dreams are bilingual.
sometimes it takes you about 5 minutes to remember a word in your native language that you were going to use.
you automatically use words in a foreign language that you cant even translate but they just seem to fit the context.
you watch television shows and movies that you know in your native language, just to understand it for once.
you begin to enjoy foods that you had previously despised at home.
you've gotten out of a punishment or being yelled at because you didn't understand the language, or at least pretended you didn't.
it becomes a habit to introduce yourself by saying: "I am from (country) and my name is (name)."
you've gotten upset because someone assumed you wanted to do something...and then were told you were asked if you wanted too, and you said yes!
you've said something like 'oh yes' or 'not thanks' only to have everyone laugh because your answer made no sense compared to the question.
you actually got a high five when you understood what someone said to you.
you're never sure if someone's being your friend, flirting, seducing you, or sexually harassing you.
you get a little scared before starting a sentence with big words in it in another language.
you are always counting the time difference between where you are and home.
you always forget the time difference when you call a friend or family member back home.....sorry for waking you up at 4 AM mom.
you do something wrong and people look at you weird, your excuse is "That's how we do it in my country" even if it isn't.
you have gone in to greet someone with a shake of hands and find yourself being pulled into an awkward hug/double kiss on the cheek or the other way around.
you carry a dictionary and a camera in your bag.
you get so used to broken English you finish people's sentences even though no one else can understand them.
you get into arguments with the foreign language teacher (English) over how to pronounce something.
you try to speak in the native language and everyone immediately knows "You're not from around here".
you can get into the strictest clubs with your ID from you host country, because most people get confused and just let you get in.
you know every cuss word in your host language, but still cant conjugate into past or future tense.
peoples stares don't bother you anymore.
you're ready to drink anytime of the day.
you've spent more than one night getting drunk with your host parents.
everyone thinks your playing the tough guy when you say you haven't called your mom yet and don't miss her too much.
a conversation is going fine, before it suddenly get stuck on some word or phrase which makes you completely forget what you were talking about.
you buy clothes in your country so you don't look so much like a foreigner.
fredag 30. april 2010
hei folkens! da sitter jeg i stuen hos en koslig familie i cagliari, altsaa paa sardegna. jeg er her for ei uke, afs organiserer ei uke i loepet av aaret der vi faar velge en annen plass i italia. Fram til naa har vi vaert paa kirkesightseeing,skoleseightseeing, museumsigtseeing, og en del turer pa stranden, og en tur paa byen. i loepet av uken har jeg forandret meg sykt, jeg er nesten ukjennbar! ryggen min foreksempel, gikk fra aa vaere hvit den foerste dagen, til aa bli litt roedlig, til aa bli littmer merkbar roedlig, til a bli rosa, og naa har den blitt til en farge som svir. bortsett fra de to stripene jeg har paa halsen og rundt puppene, de er enda hvite.. yes! saa om to dager er jeg sikkert i himmelen, naar all den roedfargen har blitt forandret til brun.
i kveld skal vi ut aa spise med alle studentene og alle vertsfamiliene.
ellers digger jeg sjoen, varmen, folkene og ikke minst studentene som er her!
det finnes saa mange brae ungdommer i afs, saa lenge leve afs!
saa, naa har jeg faatt skrevet et ganske positivt innlegg med tanke paa at jeg er solbrent!!!;)
klemz
i kveld skal vi ut aa spise med alle studentene og alle vertsfamiliene.
ellers digger jeg sjoen, varmen, folkene og ikke minst studentene som er her!
det finnes saa mange brae ungdommer i afs, saa lenge leve afs!
saa, naa har jeg faatt skrevet et ganske positivt innlegg med tanke paa at jeg er solbrent!!!;)
klemz
lørdag 17. april 2010
Jeg har naa tatt en finfin tattovering:) den ble tatt paa onsdagen etter aa ha lyttet paa jenta som skulle ta tattis foer meg hyle i 1 og en halv time. jeg brukte 20 min, og det gjorde vondt bare 2-3 ganger.
3 timer senere hadde vi framfoering nr 2 med dramagruppa. forestillingen handlet om ei jente fra romania, bosatt i Italia, som skulle lete etter bestefarn sin. mora er doed, og faren er sendt tilbake til romania.hun stifter bekjentskaper med diverse gjenger, og faar haiket seg til forsjellige plasser i Europa.................. til slutt finner hun bestefaren i spania.
Tida i Italia gaar fort naa, jeg vet ikke om jeg skal vaere glad eller lei meg. jeg vil bare utnytte de siste maanedene best mulig.
og til slutt, GRATULERER MED DAGEN, TRINE!
savne dae, aa e kjempeglad i dae. vi ska fest heilt t sola staar opp i juli;P
Abonner på:
Innlegg (Atom)